Jeg savner faren min i lov!
Før du selv sprut og si "Aww, hvor søt!", La meg presisere mitt utsagn. Jeg savner ham sikkert, bare ikke på den måten ville jeg savner moren min når hun går tilbake, eller slik jeg ville savne K om han skulle gå bort i en uke.
Så hvorfor dette offentlig erklæring av følelser?
Fordi jeg er stuck! Jeg har det jeg terming en Blogger-blokk. Jeg klarer ikke synes å tenke på interessante ting å si hele uken. Med FIL rundt, var det ingen dearth av emner å skrive om. I likhet med Raymond erklærer i en av de episoder av «Alle elsker Raymond", materiale presentert seg selv.
Jeg vil våkne opp hver morgen og behandler meg sterk kaapi (som jeg sorely glipp av!) Og bare nødt til å se på FIL for inspirasjon. Ord skulle komme gjennom flom og mine fingre ville klø å skrive.
Eller som i dag da jeg var berating meg selv om hjernen min fryse, mine tanker meandered til min FIL og ordene kom rushing av.
Oh! Hvordan jeg savner ham!
Jeg har alltid klukklatter når bloggere tilstå på hjernens fryse. God tilståelse .. jeg er frosset for annen gang nå ..
Å pliss ingen hjerne fryse!
Mener du å si din FIL er som Frank?! Håper ikke det! ;-)
Helt hører du på hjernen fryse. Interessante mennesker gjør livet verdt å leve - jeg, for én, tror på å ha interessante folk rundt deg. De legger til at mye trengte drama og variasjon i våre liv, andre at det bare blir en rutine.
@ Anamika: Håper den smelte sett i
Reoler min hjerne ennå på hva jeg skal skrive for i dag! 
@ Akay: Veldig godt satt. Med FIL rundt Jeg hadde ingen dearth av ting å skrive, snakke sint og hyt og klukklatter om. På en måte jeg virkelig gjøre savner ham.
@ SK: Han er mer enn "liker Frank". Noen ganger tror jeg han er Frank